Vitamintilskudd er overalt – fra fargerike pilleflasker i butikkhyllene til reklamer som lover bedre helse på et blunk. Men er det sånn at alle bør ta dem, eller er det bare bortkastede penger? La oss ta en titt på hva vitenskapen egentlig sier om vitamintilskudd, hvem som kan ha nytte av dem, og hvordan vi best kan gi kroppen det den trenger uten å tømme lommeboka.
Hvorfor snakker alle om vitaminer?
Kroppen vår er avhengig av små doser vitaminer og mineraler for å holde seg i gang. Vitamin A holder øynene skarpe og huden glødende, vitamin C gir immunforsvaret en klem, og mineraler som kalsium bygger sterke bein. Disse godsakene finner vi i mat som gulrøtter, bær, nøtter eller laks. Men i en verden der burgere og ferdigpizza ofte vinner over hjemmelaget middag, kan det hende vi går glipp av noe. Når tidsklemma tar over, er det lett å tenke at en pille kan fikse alt.
Er tilskudd svaret på alt?
Ingenting slår en tallerken full av grønt, frukt og fisk. Mat gir oss ikke bare vitaminer, men også fiber og andre næringsstoffer som piller ikke kan matche. Likevel spiser mange av oss altfor lite av det gode. Forskning viser at folk ofte får i seg bare halvparten av frukt og grønnsaker de burde. Hvis kostholdet ditt mest består av kjappe måltider på farten, kan vitamintilskudd høres fristende ut. Men det er ikke så enkelt som å svelge en multivitamin og tro du er dekket. 
Hva finner vi i forskningen?
Studier om vitamintilskudd er litt som været – det varierer! For noen tiår siden trodde mange at høye doser vitamin C kunne holde forkjølelse unna, men den teorien har fått seg en knekk. Faktisk kan for mye av visse vitaminer skape trøbbel. For eksempel kan overdreven bruk av vitamin D gi alt fra tørre lepper til skumle ting som kramper. For høyt inntak av vitamin A kan gi hodepine eller til og med større problemer hvis du virkelig overdriver.
Antioksidanter som beta-karoten og vitamin E høres kanskje ut som superhelter som kjemper mot skade i kroppen, men store studier viser at de ikke gjør så mye for å forebygge ting som kreft eller hjertesykdom. Faktisk kan høye doser beta-karoten øke risikoen for lungekreft hos røykere, og for mye vitamin E kan tynne blodet og gi risiko for blødninger i hodet. Poenget? Mer er ikke alltid bedre.
Hvem trenger egentlig tilskudd?
Ikke alle må hive innpå piller, men noen kan ha god nytte av dem:
- Vitamin D: Her i Norge, der solen tar vinterferie, får mange for lite vitamin D, som er viktig for bein og immunforsvar. Studier viser at tilskudd kan redusere risikoen for visse kreftformer og autoimmune plager som leddgikt.
- Eldre folk: Når vi blir eldre, kan kroppen slite med å ta opp næringsstoffer. Forskning tyder på at en daglig multivitamin kan bremse hukommelsestap og beskytte mot ting som grå stær for de over 60.
- Gravide: Folsyre er et must for å sikre at babyen utvikler seg trygt, og multivitaminer er ofte en god idé.
- Vegetarianere: Spiser du lite fisk? Omega-3-tilskudd kan hjelpe hjertet, spesielt hvis fisk ikke står på menyen.
- Folk med spesielle behov: Sykdommer som påvirker næringsopptak eller medisiner som stjeler vitaminer kan gjøre tilskudd nødvendige.
Ikke overdriv!
Å tro at en håndfull piller løser alt, kan slå feil. Såkalte «megadoser» – der du tar langt mer enn kroppen trenger – kan gjøre mer skade enn nytte. For eksempel kan for mye beta-karoten stjele plassen til andre næringsstoffer fra grønnsaker som spinat. En multivitamin med moderate doser er som regel trygt, men det er lurt å snakke med en lege hvis du vurderer å ta høye doser.
Den beste måten å holde seg frisk
Tenk på vitamintilskudd som en backup, ikke en erstatning for ekte mat. En salat med avocado, en håndfull bær eller en stekt fiskefilet gir kroppen din næringsstoffer på en måte piller aldri kan kopiere. Men for de som bor i mørke strøk, er eldre, gravide eller spiser litt ensidig, kan en vitaminpille være som en liten forsikring. Hold deg til pålitelige merker, ikke overdriv dosene, og spør en ekspert hvis du er usikker. Kroppen din fortjener det beste – og det starter ofte med det som ligger på tallerkenen.
